fredag 3. juli 2015

Etter å ha diskutert kva kunst er med ein bekjent må dette Stein Mehren diktet ver det rette å dele...

Pavane

Langsomt spiler påfuglen ut
sitt indre, sin uro, sitt brusende
mørke, og hver bevegelse er farge
og hver farge er bevegelse og
det er mørket som lyser

Og fargen har intet motiv
men er selv motivet
og formen avbilder intet annet
enn seg selv; og bildet
som ikke forteller noe om noe
sier alikevel alt

Slik kan du trenge helt inn i
et dikt, der du kan slå farger ut
som vifter i mørket, og hvert ord er
et lysende øye, der du kan stå inne
i diktet og se på deg selv

Stein Mehren

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar