Viser innlegg med etiketten Stein Dahl Mathisen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stein Dahl Mathisen. Vis alle innlegg

fredag 3. mars 2017

VINGENATT DIKT 14 AV 20...




HIGHGATE

Det går en engel gjennom stuen - :
du nær den uoppslåtte boken,
frikjenner meg 
på nytt.

To ganger finner røsslyngen næring.
To ganger blekner den.

 Paul Celan

(gjendikta av Stein Dahl Mathisen) 

mandag 5. desember 2016

VINGENATT dikt 8 av 20...




DE STORE SPASERTURENE

De store spaserturene, når vi ikke
holder oss fast i tomrommet

Alltid går en annens hånd med

Reiner Kunze

(gjendikta av Stein Dahl Mathisen) 

søndag 20. november 2016

VINGENATT dikt 3 av 20...



Engler
tenksomme flammer.
Engler
himmelens raslende ask.
Engler
klingende stjerner.
Engler
bevinget himmel.
Engler
uendelig blått lys.
Engler
Guds kronblader.
Engler
himmelens svevende søyler.
Engler
uendelig syngende lys.
Engler
luende bed.
Engler
flammende voller.
Engler
svevende syngende uendelighet.

Hans Arp
(gjendikta av Stein Dahl Mathisen)









fredag 18. november 2016

VINGENATT dikt 1 av 20...


Når eg er på loppemarked har eg det med å dra med meg det eg finn av dikt, eg har dradd med meg heim utallige merklige antologiar. Eit eller anna gullkorn, helst fleire finn eg alltid i dei. Nokon gonger vert det virkelig ein opptur å sette seg ner og kikke igjennom for å finne ut kva eg har kjøpt... Ein antologi som virkelig var ein opptur av dei sjeldne var Vingenatt - Engleskikkelsen i europeisk poesi fra det 20. århundre. Eg vil tru det er i overkant av 150 dikt om eit vidt spekter av engle temaet, her er trøstande englar, inspirerande englar, dødens englar, fallne englar, ja alle slag englar... Det er dikt av kjente kjære forfattera og av navn eg aldri har vore borti før... Gullkorna kjem tett i tett... Eg kunne sikkert funnet både 50 og 100 dikt eg vil dele, men i denne omgang skal eg la dei neste 20 postane ver eit bredt utvalg frå boka...



DEN UKJENTE

Har du sett ham gå forbi i kveld?
Jeg har sett ham.
Så du ham i går kveld?
Jeg så ham, jeg ser ham kveld etter kveld.
Ser han på deg?
Han ser seg aldri om,
han ser kun dit hen,
dit hen hvor himmelen begynner
og jorden ender, hen
mot lysstripen
som blir igjen etter solefall.
Og når der mørkner, går han videre.
Alene?
Alene.
Påkledd?
Sortkledd, alltid kledd i sort.

Aldo Palazzeschi

(gjendikta av Lisbet Resløkken og Stein Dahl Mathisen)