VINGENATT dikt 9 av 20...

 
 VINTER



Jeg ser på sneens hvite jag
bak vindu, vegg og dør.
Så gammel som jeg er idag
var aldri noen før.

Nu raser kulden i mig selv,
og i mitt bryst sner noe ned.
Jeg får sikkert ro ikveld,
men denne ro blir ingen fred.

I stuen er en annen mann;
vi to er gamle kjente nu.
Han hersker over alle land.
For mange er hans navn en gru.

Hør majestetens vingeslag
omkring min vegg og mot min dør!
Så gammel som jeg er idag
var aldri noen før.

Jens Bjørneboe

Eg har berre posta tre av Jens Bjørneboe sine dikt, her kjem eit fjerde...

SØSTRENE 

Langs veggene i høy spalièr
er klatret opp et rosenflor,
og solbærbusk og epletre
beskytter huset hvor vi bor.
En nyfødt pike og en mor
og rosenstokk ved rosenstokk
på samme underlige jord,
er mere enn mirakel nok!
Og stenger jeg mot havens luft,
så puster jeg her inne
en evig-vårlig blomsterduft
av spebarn og av kvinne.
En evighet av melk og ro,
en nyfødt pike og en mor.
Hvor de er søstre begge to,
en bitte liten og en stor!

Jens Bjørneboe

Eg har funnet eit av Jens Bjørneboe sie dikt i dag og...

MITT HJERTE

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro. .
Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar hva han får. .
Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven å ta seg en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn. .
Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør etter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hva det eier og har.
Og det får ikke svar.
.
.
.
Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved meg selv jeg har kjær,
Din far har du søkt både fjernt og nær.
Han er ikke her.
Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinds.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.

Jens Bjørneboe

Må nesten gi plass til Jens Bjørneboe i dag, han har eg ikkje posta mykje av...

BARNDOM

En stillhet brutt av sprøde timeslag

omkring meg og i verden! Jeg fornemmer

fra gatesneen andres barnestemmer,

og har vært syk en måned og en dag.

Jeg er så trett, og alt er noe annet

enn andre dager. Det er godt å gjøre

seg flat og stille under teppet – høre!

- og ikke ha vært med og ikke blandet

sin stemme med de andres til et kor

av glassklar lyd med kolde, skarpe kanter!

Langt borte kan jeg høre dagen gå.

Jeg har hatt feber lenge, og jeg tror

at jeg fikk frukt av noen voksne tanter

som var alvorlige med kåpe på.

-

Jens Bjørneboe

Nesten flaut, men Jens Bjørneboe har eg ikkje delt tidligare...

De seirende


Deres er hemmeligheten:
Å gi
Gyllen gir jorden dem veten
Tilbake fordi:
Allting skal gis dem mer enn de gav
- skummet fra bølgen blir rav
og gir seg tilbake til den -
alt gis igjen, rose og venn.
Disse som gir
eier
mer enn de har
Og tingene blir fler enn de var
Dette er seier!

Jens Bjørneboe