søndag 22. februar 2015

God morgen! Eg starte dagen med å dele dette diktet av Åse-Marie Nesse...



Kalypso

Eg tenner eit fyrlys for alle som elskar
for dei som ror i ring og aldri finn same rytmen
for dei som berre lyder til signal
frå framande farty
for dei som støytte på grunn i medvind
for dei som styrer etter stive sjøkart
utan å ense måkars mjuke flog
for alle som kjenner dei sju hav
og aldri lodda djupa i sitt eige hjarta

eg tenner eit fyrlys
for all villfaren kjærleik
så vegen til det lova landet
blir synleg i natt.


Åse-Marie Nesse


Her kjem eit lite dikt som Ann Kavli har skrevet...


 Avgjerd

Du spør om eg likar
å sjå på deg

Å ja, du
er mitt finaste kunstverk

Det er difor eg snart
spikrar deg opp på veggen.

Ann Kavli

onsdag 18. februar 2015

Eit muntert Rudolf Nilsen dikt er ein fin start på dagen...


Digter

Jeg synes, alverden smiler
bag zobel og skind i løn,
fordi jeg blaafrossen piler
i vaarfrak, tynd og grøn!

Dér kommer en festlig frue
i skinnende pelsverks pragt
og lysende hermelinshue — —
jeg smutter i foraarets dragt!

Skal det være en viol fra mit knaphul,
en blomst fra en vaargrøn vei — —?
Skal det være lidt fuglekvidder — —?
Kvirrevitt — — —! Faaes gratis hos mig!

Rudolf Nilsen

tirsdag 17. februar 2015

Jan Erik Vold sitt dikt Funny fortjene jo ein plass her...

Funny

Tenk at jeg er født
- hvor urimelig
det er at jeg skulle bli født, jeg
født i Oslo den attende oktober nittehundreogniogtredve
etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg
født som gutt, veiende
4100 gram, sunn og frisk, født
medio oktober (visstnok
på en onsdag) og altså unnfanget i
januar bør det bli, at det ble jeg
som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle
som fant veien fram og var først (eller den foretrukne
om nå eggcellen, min eggcelle, hadde noe valg), det er da
til den usannsynlighet
grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen annen enn jeg
det skulle nedlegges grunnstein for
der og da, hvem kunne ant noe slikt i januar 39? jeg Jan Erik
Vold blindt umælende allerede i gang
med å samle mine bokstaver og celledele seg
gjennom morula og blastula til et froskevesen
sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så
oktober s.å. være klar
til å presse seg ut til menneske – har jeg forresten fortalt
vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44
oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr
nedover moderens mave, det var p.g.a. hennes smale
bekkenparti, derav vår smukke hodeform
(sies det) – at denne statistiske så godt som
umulighet, sjansene mindre enn en til en milliard, har gått bort
og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG! – dette
tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greit
å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt:
SORRY BRØDRE, DET BLE MEG
JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN

Jan Erik Vold

Har ikkje posta Halldis Moren Vesaaas på lenge nå ...

Eg kviskrar ditt namn

Eg kviskrar ditt namn i den store natt.
Det er alt eg eig.
Det er alt det lys eg veit om i natt,
eg tenner det no, ditt namn, ditt namn.
Men natta er mørk som før.

Mitt sinn er ein loge avdi du er til
– er til, men er ikkje her –
og blodet ein blome, heit og still,
utsprungen fullt i natt
til fåfengt å ange, for ingen.

Ustanseleg gir eg, berre med det at eg er,
mitt sinns lys, mitt blods eld
til natta aleine.
Men natta er kald som før.

– Halldis Moren Vesaas

For tredje gang gir eg ordet til Magli Elster...


Narrespill

Vinterens første narrespill
vårdag i desember
et smil på det strenge ansikt
gleder alle skyldfølelsens barn
mer enn evig blå himmel.
Da har vi vært snille den dagen
derfor skinner solen
derfor er den stivnete gråten i hengebjørkens nakne kvister
løst opp for en dag og yndefullt svaier de
for en vind som røre dem med anelsen av kjærtegn
kjærtegn fra en annen tid, som var og kanskje kommer,
mildt som et pust fra den som sover og ikke vet
at noen står over sengen og ser
på senkete øyenvipper.
Kvelden kommer midt på dagen
ring rundt månen varsler sne.

Magli Elster 

mandag 16. februar 2015

I dag er ein fin dag for eit til dikt av Tarjei Vesaas...



 Blind er dagen

Knupp i øyde li -
Å deg,
ventande fåfengt
i ditt gråe skal
på ein pust frå oss venleikshungrande
for å kunne bli blom.

Kjelde bak de tunne hinne -
Å deg,
så nær at du bårar tett
av trampen frå dei tyrste,
dei med leppene hovne av sakn
etter dine djup.

Busk med eld i -
Å deg,
som vi har stunda etter
meir enn noken ting,
din tornetagg som vi vik for dagleg
utan å sjå din glod. -

Tarjei Vesaas

søndag 15. februar 2015

Her kjem nokre linjer av Dagny Tande Lid...

Lykken

Min lykke ligner på et lys som brenner,
midt i en skog, en flamme som kan dø.
Jeg verner lyset med to svake hender,
men hvem kan hindre storm og regn og snø.
Jeg eier lykken. Som en skog om våren
er hjertet mitt. Det så en soldag gry.
I nattemørke skoger ble det morgen
og lyse blomster åpnet seg på ny.
I vårens lyse skoger ble det sommer.
En sommerdrøm er jordisk kjærlighet.
Men hva vet jeg om dagene som kommer.
Jeg eier nuet. Det er alt jeg vet.
Og lykken likner på et lys som brenner,
den er en jordisk flamme som kan dø,
den ligger Gud, i dine sterke hender,
du herre over storm og regn og snø.


Dagny Tande Lid

lørdag 14. februar 2015

Det er tid for eit nynorsk dikt igjen...

 


Eit ekteskap

dei blei ein gong liggjande
attmed kvarandre
i stokken

det hadde vore syltetøy på hendene
som blanda korta.

Ingvar Moe

torsdag 12. februar 2015

onsdag 11. februar 2015

Togn og tale heiter diktet eg har funnet fram i dag...


TOGN OG TALE.

Tider til å  tala - 
til   å teia.
Som mannen
søkjer møy,
slik søkjer
tanken ord.
å, det er
sælestunder
når dei finn i hop.
Still, lukkeleg
er kvar ei
skapningsstund.
Eit heilagbrot
å bruke ord
og rivi togni sund.


Jan -Magnus Bruheim