Fisker Per Steng var så vakker en kar
som noen gang satte et garn.
Konen var liten og sliten og rar,
hun hadde hatt elleve barn.
Men alltid forelsket, beundrende vekk
satt hun og skrøt av sin Per:
Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk,
og så go’ som han er når han ler.
En gang, – det var i kaffekalas,
spurte hun alle som én,
spurte til alles bestandige spas:
Er ikke mannen min pen?
Er ikke mannen min vakker og gó,
sa hun med salige smil.
Per Steng satt på tunet og puslet med no’,
en kjempe med solbrun profil.
Jo da, sa konene alle som én, -
for noenting måtte de si.
Jo, det er visst, han er inderlig pen,
og sånn som han holder seg, De.
Ja, nikket konen og så på sin mann
som satt der og bøtet et garn.
Det er ikke mulig å se på ham
at han har hatt elleve barn.
Herman Wildenvey
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar