Skeiserenn
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg -
Snart er han heile runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det
same.
Til det kjem ei merkjelig ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappstrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.
Olav H. Hauge
Johann Wolfgang von Goethe sa "Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og - om mulig - si et par fornuftige ord"... I denna bloggen tenkte eg å kvar dag (om mulig) legge ut eit innlegg som fyller minst eit av desse punkta.
onsdag 31. desember 2014
torsdag 25. desember 2014
Alle gode ting er tre, saa eg poste ein tredje julesang...
Det vert ikkje jul utan Sondre sine julesangar
onsdag 24. desember 2014
tirsdag 23. desember 2014
fredag 19. desember 2014
Tid for nokre linjer av Tor Jonsson igjen...
TVILEN
Eg trudde at tvilen bar skaparkraft i seg.
Eg bygd eit tempel og dyrka han der.
Eg bad han om frelse frå formløysa i meg.
Eg sådde ein åker og bygde ei løe.
Men tvilen slo inn, - og så vart det haust.
Ein haustder det heilage vemod var grøde.
Tor Jonsson
torsdag 18. desember 2014
"Hva jeg leter etter" av Halldor Skard er diktet eg fann fram i dag...
Hva jeg leter etter
Hva jeg leter etter
er noe mer
enn jeg kan oppdage alene.
En ekstra fantasi.
Jeg håper på nye signaler -
en rytme og melodi
som passer til min.
Det jeg søker
er noen ord
å leke sammen med.
Tanker å fly med.
Jeg ønsker at dine og mine farger
skal flyte sammen
til bilder fulle av lys.
Halldor Skard
søndag 14. desember 2014
Her kjem nokre linjer skrevet av Oskar Stein Bjørlykke
Åndeleg fattigdom
Heretter finst det ikkje
lenger åndeleg fattigdom
Heretter finst det berre
dom over den fattige ånd
som seier at den fattige
har si rike ånd å ta vare
på, medan den rike må vere
fattig i ånda for å kunne
ta vare på sin rikdom.
Oskar Stein Bjørlykke
tirsdag 9. desember 2014
Svensken Göran Hansson har skrevet dagens dikt....
En tanke
Med vinden blåser min
enda tanke bort.
Tomhet,
älskade tomhet.
Att vara full av storm
och sedan ingenting.
Vila, en källa till vila
med öppna ögon.
Drömmar,
närande drömmar.
Sedan vaken från stiltje
mot verklighetens ljus.
Må stormen alltid skapa
vindil runt min
surrande uppriktighet
och resa mitt fundament
så att det inte rasar samman
och att min vilande tanke
bara just blir
en tanke.
Göran Hansson
Med vinden blåser min
enda tanke bort.
Tomhet,
älskade tomhet.
Att vara full av storm
och sedan ingenting.
Vila, en källa till vila
med öppna ögon.
Drömmar,
närande drömmar.
Sedan vaken från stiltje
mot verklighetens ljus.
Må stormen alltid skapa
vindil runt min
surrande uppriktighet
och resa mitt fundament
så att det inte rasar samman
och att min vilande tanke
bara just blir
en tanke.
Göran Hansson
mandag 8. desember 2014
Gunvor Hofmo har ikkje fått den plass ho fortjener i denne bloggen...
Sånn løper
Sånn løper dine dager
som ekornet fra tre til mark
og til tre igjen
fra blomstring og til de nådeløst
visne marker.
Gunvor Hofmo
søndag 7. desember 2014
Einar Økland har eg ikkje lagt ut så mange dikt av...
Trøstedikt for dei som treng det
Gi ikkje opp,
du som er gift
og framleis er glad i dei glatte
og faste og slanke og brune og lang-
eller korthåra jenter
med heilt ufarlege fall mellom låra.
Kanskje er også di kone vakker.
Gi ikkje opp.
Kanskje er du også stygg.
Gi ikkje opp.
Kanskje har du den største glede i senga
av alle som sit eller står på trikken.
Opp mellom folks føter er heile verden
ein annan verden,
som liknar vår
til forveksling.
Den er ikkje berre god.
Der er ikkje berre godt å leve.
Der er trongt eller einsamt, for varmt
eller kaldt,
og den største
urettferd rår.
Der er høge skattar og låge innkomer,
arbeidsløyse, for mange barn og elendig helsestell der.
Ja, mellom folk føter er også skolestellet elendig,
nesten som i eit utland.
Segregasjon og språkvanskar, slit og forkjøling
mellom alle folks føter.
Alle vil bu der. Prisane stig.
Snart må ein stå. Blir det likt for alle?
Likevel.
Du som er gift og har meir
lyst på jenter enn plassen tillet,
gi ikkje opp!
Kanskje er også di kone under
ein framands oppsikt.
Og ein dag eller seinare nå
vil du møte henne
ein ukjend stad
nesten åleine
i blomstrande kjole
med opningar overalt.
Einar Økland
fredag 5. desember 2014
I dag er ein slik dag som kun kan startast med Trine si nydelige stemma...
TIDEN GLEMMER
TRINE STRAND
Tor Jonsson er ein av mine store favorittar... eg er glad i det dystre, mørke...
Fossen
Døden ropar på alle.
Dagen er tung av strid
mot mektige dragsarmar,
tung av tid.
Er ror imot straumen, men fossen ropar.
Armane dovnar og båten driv -
Fossen skal stå som eit utropsteikn
etter mitt liv -
Eg vender augo mot fossen
og regnbogen over.
Det er som ein veldig kyrkjekor.
Eimane stig - det er presten som signar
den arme jord.
Eg strir imot dragsog og dunde krefter,
men kan ikkje snu.
Mi trøyst i døden er draumen,
draumen om dagen da mennesket skaper
regnbogen om til bru -
Tor Jonsson
onsdag 3. desember 2014
Edith Södergran har skrevet diktet eg legg ut i dag...
INGENTING
Var lugn, mitt barn, det finnes ingenting,
och allt är som du ser: skogen, röken och skenornas flykt.
Någonstädes långt borta i fjärran land
finnes en blåare himmel och en mur med rosor
eller en palm och en ljummare vind -
och det är allt.
Det finnes icke något mera än snön på granarnas gren.
Det finnes ingenting att kyssa med varma läppar,
och alla läppar bli med tiden svala.
Men du säger, mitt barn, att ditt hjärta är mäktigt,
och att leva förgäves är mindre än att dö.
Vad ville du döden? Känner du vämjelsen hans kläder sprida
och ingenting är äckligare än död för egen hand.
Vi böra älska livets långa timmar av sjukdom
och trånga år av längtan
såsom de korta ögonblick då öknen blommar.
Edith Södergran
tirsdag 2. desember 2014
Her kjem eit Jan-Magnus Bruheim dikt
GJEV MEG EI STUND MED STILLE
Gjev meg ein dag med stille.
Der solblanke, blide
båror går mot mi kyst.
Lat det bli fred, der dei ville
stormane bryt i mitt bryst.
Gjev meg ei stund med stille.
Før meg attende
frå uver og ilt.
Heim til det mogne og milde
Lat alt bli stilt.
Jan-Magnus Bruheim
Gjev meg ein dag med stille.
Der solblanke, blide
båror går mot mi kyst.
Lat det bli fred, der dei ville
stormane bryt i mitt bryst.
Gjev meg ei stund med stille.
Før meg attende
frå uver og ilt.
Heim til det mogne og milde
Lat alt bli stilt.
Jan-Magnus Bruheim
onsdag 26. november 2014
I dag fann eg fram eit dikt fra Knut Hamsaun si diktsamling "Det vilde kor"
Om hundrede år er alting glemt.
Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret båt,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
det ender vel gjerne med gråt.
Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt?
Om hundrede år er alting glemt.
Da hopper jeg heller og synger en vise
og holder mit liv for en skjøn roman.
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen rise
og drikker som bare fan.
Men hvi skal jeg fare med al den skjæmt?
Om hundrede år er alting glemt.
Så stanser jeg virkelig heller striden
og ganger til sjøs med min pinte sjæl.
Der finder nok verden mig engang siden
så bitterlig druknet ihjæl.
Men hvi skal jeg ende så altfor slemt?
Om hundrede år er alting glemt.
Å nei, det er bedre at rusle og leve
og skrive en bok til hver kommende jul
og stige tilslut til en versets greve
og dø som en romanens mogul.
Da er det nu dette som gjør mig forstemt:
Om hundrede år er alting glemt.
K. Hamsun
I boka Digte som kom i 1909 hadde Olaf Bull eit dikt som heiter Stenen
STENEN
Jeg var i den yderste evighed,
bagom de synlige fjerners brand -
da var det, at nogen imod mig skred
frem paa en ukjendt stjernes rand.
Nogen, som bøiet sig frem og lo
bag slør, som hyllet dens hoved til,
og holdt en sten i sin ene klo
og hviskede kold og mild:
«Jeg slipper en sten i himmelrunden,
den golde sten, jeg her dig tér;
i næste sekund er den forsvunden;
den aflader aldrig at falde mer.
Begriber du, usle, hvad jeg gjør?
Jeg drypper en faldende sten i dit sind;
jeg saar i dit væsen en uro ind,
en uro, som aldrig dør.
Hvorhelst du forbrænder i lysets haller,
i elskov hos kvinder, blandt vaarhvide buske -
Stenen, som samtidig falder, falder
i ødets mulm, skal du huske»
- – -
Og billedet brast, og jeg sænkedes ned,
ned paa min seng – jeg vaagnet i sved;
i bølger av iskold stjernedugg
hamret mit hjerte, hug i hug -
Men drømmen forblev i mit hjertes nat;
fra ungdom til moden alder
søgte mit sind forgjæves at gribe
den sten, som bestandig falder -
– – -
Olaf Bull
torsdag 20. november 2014
Nesten flaut, men Jens Bjørneboe har eg ikkje delt tidligare...
De seirende
Deres er hemmeligheten:
Å gi
Gyllen gir jorden dem veten
Tilbake fordi:
Allting skal gis dem mer enn de gav
- skummet fra bølgen blir rav
og gir seg tilbake til den -
alt gis igjen, rose og venn.
Disse som gir
eier
mer enn de har
Og tingene blir fler enn de var
Dette er seier!
Jens Bjørneboe
Deres er hemmeligheten:
Å gi
Gyllen gir jorden dem veten
Tilbake fordi:
Allting skal gis dem mer enn de gav
- skummet fra bølgen blir rav
og gir seg tilbake til den -
alt gis igjen, rose og venn.
Disse som gir
eier
mer enn de har
Og tingene blir fler enn de var
Dette er seier!
Jens Bjørneboe
fredag 14. november 2014
Eg hentar fram eit dikt av Herman Wildenvey igjen...
Spør ikke om kjærlighet
Spør ikke om kjærlighet varer
Det vet du den ikke gjør,
hvem du enn er som spør,
og hvad du enn svarer.
Spør heller om kjærlighet kommer
med vårens svale, som dømmer sin egen sommer
til høst og dvale.
Spør ikke forelskede sjele!
Etter en vår og sommer
skal høsten stryke det hele, tung og hård
og kald…
Spør ikke hvad kjærlighet lover.
En vinter lang kan hende den sover i en sang.
Herman Wildenvey
Spør ikke om kjærlighet varer
Det vet du den ikke gjør,
hvem du enn er som spør,
og hvad du enn svarer.
Spør heller om kjærlighet kommer
med vårens svale, som dømmer sin egen sommer
til høst og dvale.
Spør ikke forelskede sjele!
Etter en vår og sommer
skal høsten stryke det hele, tung og hård
og kald…
Spør ikke hvad kjærlighet lover.
En vinter lang kan hende den sover i en sang.
Herman Wildenvey
søndag 2. november 2014
Eit av dei Inger Hagerup dikta som eg faktisk likar er "Jeg ville dø i natt"...
Jeg ville dø i natt
Jeg ville dø i natt. Jeg ville dø.
Men jeg var redd fordi jeg var alene
og mørket var en slik uhyre sjø.
Hva skal jeg vel med timene og døgnet
og med min kropp når ikke du er her?
Jeg ville dø. Men døden var for nær.
Den så på meg med altfor store øyne
og hadde altfor svarte sørgeklær.
Inger Hagerup
Jeg ville dø i natt. Jeg ville dø.
Men jeg var redd fordi jeg var alene
og mørket var en slik uhyre sjø.
Hva skal jeg vel med timene og døgnet
og med min kropp når ikke du er her?
Jeg ville dø. Men døden var for nær.
Den så på meg med altfor store øyne
og hadde altfor svarte sørgeklær.
Inger Hagerup
lørdag 1. november 2014
I dag velge eg ein sang, ei Kari Bremnes vise...
Kari Bremnes
Denne veien
fredag 31. oktober 2014
Her kjem eit Einar Skjæraasen dikt
Her
Her vil mi vise kvitre,
her vil min høgsang bo.
Lyse er alle lunder,
fordi det var her ho lo.
Her vil mitt vemod tone
ut i all evighet.
mørke er alle skoger
fordi det var her ho gret.
Her er mi gode kjelde,
her er min muntre bekk.
Her dufter alle stier
fordi det var her ho gjekk.
Hit vil jeg gå og prise
dagen når sola glar.
Her vil jeg signe landet,
Fordi det var her ho var.
Einar Skjæraasen
Her vil mi vise kvitre,
her vil min høgsang bo.
Lyse er alle lunder,
fordi det var her ho lo.
Her vil mitt vemod tone
ut i all evighet.
mørke er alle skoger
fordi det var her ho gret.
Her er mi gode kjelde,
her er min muntre bekk.
Her dufter alle stier
fordi det var her ho gjekk.
Hit vil jeg gå og prise
dagen når sola glar.
Her vil jeg signe landet,
Fordi det var her ho var.
Einar Skjæraasen
torsdag 30. oktober 2014
"Vennskap" er navnet paa eit Stein Mehren dikt som eg er veldig glad i...
Vennskap
Hva jeg søker i vennskapet
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene. For ennu leter jeg
og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet
ikke engang bekreftelse søker jeg
Det har jeg fått eller stjålet som barn
Det forsøker jeg å gi mitt eget barn
Jeg er langt over førti år
Det er ikke mer å hente av slike ting
Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg
til andres
Hva er det da jeg søker
Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen.
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre
Og jeg ser mer enn jeg kan se alene
Jeg ser!
Stein Mehren
onsdag 29. oktober 2014
Diktet eg har valgt i dag er Den vesle stjerna til venstre for Orion av Hans Børli
Den vesle stjerna til venstre for Orion
Øde ligger høgdene under himmelen.
Den vesle stjerna til venstre for Orion
blunder stundevis bort.
Som et barneøye under trøtte vipper.
Jeg sitter og tenker på menneskenes sorger
… barn som gråt
den dagen mederne stormet Ninive …
Himmelen hardner mot frost.
Den vesle stjerna til venstre for Orion
er ikke lenger å se.
Men Orion står der,
truende stor,
med sverd i sitt skrå belte.
Å, denne store stumhet
rundt alle stjerner,
alle hjerter, alle rop i natta!
Hans Børli
Øde ligger høgdene under himmelen.
Den vesle stjerna til venstre for Orion
blunder stundevis bort.
Som et barneøye under trøtte vipper.
Jeg sitter og tenker på menneskenes sorger
… barn som gråt
den dagen mederne stormet Ninive …
Himmelen hardner mot frost.
Den vesle stjerna til venstre for Orion
er ikke lenger å se.
Men Orion står der,
truende stor,
med sverd i sitt skrå belte.
Å, denne store stumhet
rundt alle stjerner,
alle hjerter, alle rop i natta!
Hans Børli
søndag 26. oktober 2014
Eit muntert dikt av Herman Wildenvey er ein grei start på dagen...
UTROLIG
Fisker Per Steng var så vakker en kar
som noen gang satte et garn.
Konen var liten og sliten og rar,
hun hadde hatt elleve barn.
Men alltid forelsket, beundrende vekk
satt hun og skrøt av sin Per:
Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk,
og så go’ som han er når han ler.
En gang, – det var i kaffekalas,
spurte hun alle som én,
spurte til alles bestandige spas:
Er ikke mannen min pen?
Er ikke mannen min vakker og gó,
sa hun med salige smil.
Per Steng satt på tunet og puslet med no’,
en kjempe med solbrun profil.
Jo da, sa konene alle som én, -
for noenting måtte de si.
Jo, det er visst, han er inderlig pen,
og sånn som han holder seg, De.
Ja, nikket konen og så på sin mann
som satt der og bøtet et garn.
Det er ikke mulig å se på ham
at han har hatt elleve barn.
Fisker Per Steng var så vakker en kar
som noen gang satte et garn.
Konen var liten og sliten og rar,
hun hadde hatt elleve barn.
Men alltid forelsket, beundrende vekk
satt hun og skrøt av sin Per:
Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk,
og så go’ som han er når han ler.
En gang, – det var i kaffekalas,
spurte hun alle som én,
spurte til alles bestandige spas:
Er ikke mannen min pen?
Er ikke mannen min vakker og gó,
sa hun med salige smil.
Per Steng satt på tunet og puslet med no’,
en kjempe med solbrun profil.
Jo da, sa konene alle som én, -
for noenting måtte de si.
Jo, det er visst, han er inderlig pen,
og sånn som han holder seg, De.
Ja, nikket konen og så på sin mann
som satt der og bøtet et garn.
Det er ikke mulig å se på ham
at han har hatt elleve barn.
Herman Wildenvey
lørdag 25. oktober 2014
Her kjem eit Gene Dalby dikt som eg synes er heilt herlig...
Jeg drømmer om å skrive dikt
Fri av form
Fulle av farge
Ikke risse dem på huden
Men sprøyte dem inn i årene
Så jeg ikke kan se dem
Men føle deres rytmer under huden
Gene Dalby
fredag 24. oktober 2014
Eg velge å legge ut eit dikt av Magli Elster i dag og...
NATTEN
Ganske stolt må du være
når du går ut av meg
himler har åpnet seg
tulipaner skreket høyt
i farger som kakaduer
tigresser har knurret og canyons
slått sprekker i jorden
røde og brune
millioner av år tilbake
på den tid stjernene sendte ut det lyset
som skinner i aften,
og den samme stjernen lyser over deg og over alle
som får lov til å sove
hos hverandre.
Magli Elster
Ganske stolt må du være
når du går ut av meg
himler har åpnet seg
tulipaner skreket høyt
i farger som kakaduer
tigresser har knurret og canyons
slått sprekker i jorden
røde og brune
millioner av år tilbake
på den tid stjernene sendte ut det lyset
som skinner i aften,
og den samme stjernen lyser over deg og over alle
som får lov til å sove
hos hverandre.
Magli Elster
Magli Elster har eg heilt gløymt å legge ut her...
SPEILET
Et speil
der jeg ser mitt ansikt
å dette ansikt en alltid har med seg
stygt og vakkert, ømt og ondt
plutselig er det blitt et ansikt jeg minnes
fra onde dager og tunge netter
og morgener av klarhet, blå:
Sisyfos' ansikt, når steinen
skal løftes og bæres opp igjen.
Ønsket om frihet fra håp, kan det være risset inn
i dette ansikt som er mitt?
Magli Elster
tirsdag 21. oktober 2014
Olav H. Hauge har her vore alt for lite av...
Elvi burtanum fjorden
Ho dett og dett
i dag som i går,
dett i berg
der berre ørn
fyk -
dett i eino,
dett tungt mot fjell
utan ljod,
utan song,
strævar og dett -
velt fram
or giljar og gjøttor,
bullar
i kvitskjegget,
stoggar
og heng -
dett
i tidløyse,
dett
i marebunden draum -
fær ikkje ord fram,
ikkje ljod…
Olav H. Hauge
Ho dett og dett
i dag som i går,
dett i berg
der berre ørn
fyk -
dett i eino,
dett tungt mot fjell
utan ljod,
utan song,
strævar og dett -
velt fram
or giljar og gjøttor,
bullar
i kvitskjegget,
stoggar
og heng -
dett
i tidløyse,
dett
i marebunden draum -
fær ikkje ord fram,
ikkje ljod…
Olav H. Hauge
mandag 20. oktober 2014
Eit av dei dikta til Halldis Moren Vesaas som eg er mest glad i er "Bladrik grein", saa her kjeme det...
Bladrik grein
Eit nytt hjarte - er det så rart?
Det får vi da rett som det er!
Det får vi kvar gong vi møter
ein som vi rett får kjær.
Da brest det fram i vår bringe
under hans varme ord
eit hjarte til, som er berre for han
og vil han alt godt på jord.
Slik veks vi med hjarte ved hjarte
som greiner med blad kvar vår,
meir indereleg fast til livsens tre
for kvart eit nytt som vi får.
Det svid til mergen når eitt av dei blir
i utide rykt frå si kvist.
Eg veit ikkje kva for eit av mine
eg nødig ville ha mist. -
Å jo, dette leande, store, som gløder
for deg, venn, må losne sist!
Halldis Moren Vesaas
søndag 19. oktober 2014
I dag har eg vore i bryllup, saa eg legg ut eit dikt der kjærleik er ein av ingridiensene...
I tanker
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn" sier presten "se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn."
"Jeg var på vei til min elskede, jeg",
sier piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg,
som tenkte på Gud, - at du så meg!"
Herman Wildenvey
fredag 17. oktober 2014
Klikka meg langt på villspor ut i nettverden mens eg venta på ein telefon i dag, der snubbla eg over eit dikt eg ikkje har lest sidan 1989...
FOLK FLEST
Folk flest
er bra folk.
De smiler og hilser og oppfører seg
stort sett fint mot hverandre.
Dette
er et godt utgangspunkt.
Stig Holmås
Fullt av humor med likevel er det alvor i budskapet..
Kjerringa mot strømmen
I denne tid da frihet aktes lite
kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemmlig mark
en frihets helgen, større enn Jeanne d’Arc
Hun var av dem hvis nese det var ben i
for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig !
Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte
For hun stakk hun hånden opp, og hånden talt!
To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot fossen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften
i suveren forakt mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt, Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges Folkesjel
Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne
Det beste i oss er i slekt med henne.
- André Bjerke -
onsdag 15. oktober 2014
Halldor Skard var namnet som dukka opp når eg satt og grubbla over kva for ein forfattar eg skulle finne fram i dag...
Ansikt til ansikt
Ansikt til ansikt,
så skremmende nær.
Ansikt til ansikt
kan du risikere
å vinne en venn.
Ansikt til ansikt
blir verden større og farligere.
Del noe, skap muligheter
ansikt til ansikt.
Fortell eller spør om noe
ansikt til ansikt.
Lytt og opplev din venn
ansikt til ansikt.
La kroppen si det samme som ordene.
Halldor Skard
Eg trur eg har funnet mitt favoritt Gro Dahle dikt...
Silkehansker
Jeg tar på deg med ordene mine,
lar fingertuppene stryke deg over nakken.
Kjenner du bokstavene
berøre deg?
Kjenner du pusten min
i hvert ord?
Avtrykket mitt i hver setning?
Jeg har et ord på fingeren min.
Det ordet er "forsiktig",
slik tar jeg på deg,
med forsiktige fingre.
Gro Dahle
tirsdag 14. oktober 2014
Ingvar Moe har eg ikkje sluppet til på litt over eit år...
Vårmorgon på jorda
Kom, ta mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å visa deg,
kom, før det blir for seint
Kjenn, enno angar skogane,
sjå, koss det gror bak plogane,
sjå, vatnet er så reint.
Høyr fuglane på taket,
kjenn dagen kjem tilbake.
Kom, tak mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å visa deg,
kom, før det blir for seint
Stiltra deg fram, eg trur vi må
taka litt betre vare på
alt jorda har å gi.
Sjå, skodda stig så stille frå
eng som ligg og grønkast nå,
høyr, gauken gjel i li.
Kjenn morgondogg i graset,
sjå sola skin i glaset!
Stiltra deg fram, eg trur vi må
taka litt betre vare på
alt jorda har å gi ….
Ingvar Moe
Kom, ta mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å visa deg,
kom, før det blir for seint
Kjenn, enno angar skogane,
sjå, koss det gror bak plogane,
sjå, vatnet er så reint.
Høyr fuglane på taket,
kjenn dagen kjem tilbake.
Kom, tak mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å visa deg,
kom, før det blir for seint
Stiltra deg fram, eg trur vi må
taka litt betre vare på
alt jorda har å gi.
Sjå, skodda stig så stille frå
eng som ligg og grønkast nå,
høyr, gauken gjel i li.
Kjenn morgondogg i graset,
sjå sola skin i glaset!
Stiltra deg fram, eg trur vi må
taka litt betre vare på
alt jorda har å gi ….
Ingvar Moe
mandag 13. oktober 2014
Har vore lite Ragnvald Skrede, så dikta hans "Den kvite fuglen" får bli dagens dikt...
Den kvite fuglen
Vil einkvan deg vel,
flyg ein kvit fugl or hjarta hans,
kjem til deg
og kvitrar kjærleg.
Vil einkvan vondt,
kjem svart fugl,
set seg på stein,
stirer stingande.
Til kvardags har alle fuglar
mellomfargar.
Men ligg du i avgrunnen,
står du på tinden,
da er alle fuglar
kvite ell svarte.
Gløym aldri aldri
den kvite fuglen
som kom i avgrunnen
og kom på tinden!
Ragnvald Skrede
Vil einkvan deg vel,
flyg ein kvit fugl or hjarta hans,
kjem til deg
og kvitrar kjærleg.
Vil einkvan vondt,
kjem svart fugl,
set seg på stein,
stirer stingande.
Til kvardags har alle fuglar
mellomfargar.
Men ligg du i avgrunnen,
står du på tinden,
da er alle fuglar
kvite ell svarte.
Gløym aldri aldri
den kvite fuglen
som kom i avgrunnen
og kom på tinden!
Ragnvald Skrede
Det vonde flyt bort er eit av Oskar Stein Bjørlykke sine beste dikt...
Det vonde flyt bort
Det vonde flyt bort
i lag med meg
lenge flyt vi slik
det vonde og eg
vi flyt og flyt
men når
vi har flote lenge
då går eg opp
på land igjen
åleine
Oskar Stein Bjørlykke
Det vonde flyt bort
i lag med meg
lenge flyt vi slik
det vonde og eg
vi flyt og flyt
men når
vi har flote lenge
då går eg opp
på land igjen
åleine
Oskar Stein Bjørlykke
søndag 12. oktober 2014
Dagens dikt er henta fra diktsamlinga "Alene med en himmel." som Stein Mehren gav ut i 1962...
Innenfor alt
Innenfor alt er vi til
er hver lengsel dypere til.Hvert frø
som har mistet sitt tre
er en mulighet til. Med fullbyrdet liv er
det plutselig sår av skjønnhet
i mørket; av smerte og lykke hvert bristende
bristende knoppskjell mot lys
Men innenfor alt skal skjønnhet
engang bli avslørt på blomstrende lepper
og sannhetens gys skal adskille våre
og ord forbli lamme. For innenfor alt
er vi til som i grav, som rop i et hav
som frøenes lysløse rop under jorden
Først da blir vi til
Så plutselig til, alt alt synes fremmed
innenfor alt synes livet fremmed
og helt uforenelig med vår natur. Så innenfor
innenfor alt. Så skjørt. Og av kort tid
Først her
og innenfor alt blir fortvilelse til
som ord til hverandre
som høyere trær og som dypere elver
hvert ord til hverandre
som bryter seg vie gjennom jord og hav
fordi du er til er jeg til
... I mørke skal lys bli til
Først innenfor der vi fortviler
er kjærlighet til
Stein Mehren
Innenfor alt er vi til
er hver lengsel dypere til.Hvert frø
som har mistet sitt tre
er en mulighet til. Med fullbyrdet liv er
det plutselig sår av skjønnhet
i mørket; av smerte og lykke hvert bristende
bristende knoppskjell mot lys
Men innenfor alt skal skjønnhet
engang bli avslørt på blomstrende lepper
og sannhetens gys skal adskille våre
og ord forbli lamme. For innenfor alt
er vi til som i grav, som rop i et hav
som frøenes lysløse rop under jorden
Først da blir vi til
Så plutselig til, alt alt synes fremmed
innenfor alt synes livet fremmed
og helt uforenelig med vår natur. Så innenfor
innenfor alt. Så skjørt. Og av kort tid
Først her
og innenfor alt blir fortvilelse til
som ord til hverandre
som høyere trær og som dypere elver
hvert ord til hverandre
som bryter seg vie gjennom jord og hav
fordi du er til er jeg til
... I mørke skal lys bli til
Først innenfor der vi fortviler
er kjærlighet til
Stein Mehren
fredag 10. oktober 2014
Det er langt mellom kvart dikt av utenlandsk forfattar her inne..,., Eg har jo nevnt at eg i hovedsak vil halde meg til norske diktera her, ta med litt skandinavisk, men berre heilt unntaksvis bevege meg lengre vekk naar eg leita fram dikt... men i dag bevege eg meg til Polen igjen...
Notat
Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;
å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;
å skille smerte
fra alt som ikke er det;
å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;
En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;
og i det minste en gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;
og å følge en gnist i vinden med øynene;
og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig
Wisława Szymborska
Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;
å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;
å skille smerte
fra alt som ikke er det;
å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;
En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;
og i det minste en gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;
og å følge en gnist i vinden med øynene;
og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig
Wisława Szymborska
torsdag 9. oktober 2014
På youtube fann eg lydopptak av Gunvor Hofmo som las Fra en annen virklighet, så i dag dele eg baade diktet skriftlig og med forfattarens eiga stemme...
Fra en annen virkelighet
Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.
Gunvor Hofmo
onsdag 8. oktober 2014
Usikker paa om eg kjem paa nett i maaro saa eg legg like godt ut eit ekstra dikt naa...
DEI TUSEN KVINNERS KVELD
Så møter eg atter dei tusen
som aldri har sagt eit ord,
møter dei her i salmesusen
over ein nedgraven dag
og bortgløymd jord.
Dei tusen kvinner som skapar om
parken med blomar og poppelsus,
skapar han om til drøymde hagar,
hagar kring drøymde hus.
Dei raude munnar
er berre blødande sår
over dei såraste hjartegrunnar.
Bylgjande hår—
Føter og timar—som går og går—
Kvi er det så langt imellom oss?
så langt at berre dei raude munnar
og berre dei blinde augo lær
her i dei heilage lundar,
der elskhugsnatta og døden er nær.
Tor Jonsson
Så møter eg atter dei tusen
som aldri har sagt eit ord,
møter dei her i salmesusen
over ein nedgraven dag
og bortgløymd jord.
Dei tusen kvinner som skapar om
parken med blomar og poppelsus,
skapar han om til drøymde hagar,
hagar kring drøymde hus.
Dei raude munnar
er berre blødande sår
over dei såraste hjartegrunnar.
Bylgjande hår—
Føter og timar—som går og går—
Kvi er det så langt imellom oss?
så langt at berre dei raude munnar
og berre dei blinde augo lær
her i dei heilage lundar,
der elskhugsnatta og døden er nær.
Tor Jonsson
tirsdag 7. oktober 2014
Eit pittelite Tor Ulven dikt har eg funnet fram i dag...
Døden sover.
Når du vekker den
snur den ansiktet
mot deg.
Den puster, den lever.
Tor Ulven
Når du vekker den
snur den ansiktet
mot deg.
Den puster, den lever.
Tor Ulven
Eg er ikkje heime med tilgang til bokhylla mi, og har ikkje noko Gene Dalby paa maskina... men det er liksom ikkje noko anna eg vil legge ut... saa etter masse leiting og styring er eg klar til aa dele dagens dikt...
ULYKKE
Først tegnet
Jeg et kart
Så fulgte
Jeg veien
Pilen var ment
Som en retningsviser
Men den
Traff meg i hjertet
Gene Dalby
Har nevnt det før... Inger Hagerup har aldri vore blant mine favorittar... ser kvalitetar der, men ho treff meg sjeldan... men som kjent er så er ingen regel utan unntak...
To tunger
To tunger har mitt hjerte.
to viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.
Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbelt form.
Der kurrer det en due.
der hvisler det en orm.
To tunger har mitt hjerte
hør på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.
Inger Hagerup
mandag 6. oktober 2014
Eit Hans Børli dikt som er verdt aa tenke over og ta med seg vidare...
ETT ER NØDVENDIG
Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å TA BOLIG I SEG SELV.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Hans Børli
søndag 5. oktober 2014
Voggesang for ein bytting har eg ikkje posta her endo... det er jammen på tide...
Voggesang for ein bytting
Bysse bysse stort stygt barn.
Troll blir du kalla med rette.
Digraste gryta må hengast i jarn
om du skal få din mette.
Vogga du ligg i er snart for trang,
du kavar og skrik og vil opp i mitt fang.
Tung er du, tung – og natta blir lang
for den som må bysse ein bytting.
Du er ikkje barnet mitt,
men eitt som er på meg tvinga.
Mitt barn var lite og vakkert og blidt,
og vermde så mjukt mot bringa.
Alle som ser deg, gir meg det råd
at eg burde plage deg, lugge og slå,
så vart du vel henta, så kunne eg få
tilbake det barnet eg miste.
Bysse bytting stor og stygg
-sjå ikkje såleis på meg.
Eg skal ikkje slå deg, ver du trygg,
og ingen skal ta deg frå meg.
Den andre er kvarmanns gull der han er,
men du, du er hata av alle her,
så trengst det da visst at eg har deg kjær.
– No trur eg du endeleg sovnar…
Halldis Moren Vesaas
fredag 3. oktober 2014
Under himmelen av Hans Børli er ein fin start på dagen...
Under himmelen
Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen sto alltid
åpen over meg.
Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske. Jeg har
erkjent storheten i det
å være så uendelig liten.
Hans Børli
Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen sto alltid
åpen over meg.
Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske. Jeg har
erkjent storheten i det
å være så uendelig liten.
Hans Børli
Sjølv om Ragnvald Skred aldri har vore ein av forfatterane eg har lest mest av, så har han meir enn nok gullkorn til å delast her for andre gong...
Vera sitt eget lys
På havsens botn
lever fiskar i stint mørker
Men dei er ikkje blinde
dei lyser sjølve
mot ferd og farar
Vi er sjølve fiskar
i et mørkare hav
men vi er ikkje blinde
Sol skal finnast
men vi ser ikkje sol
Manns einaste von
er å vera sitt eige lys
Ragnvald Skrede
torsdag 2. oktober 2014
Alt for lenge sidan eg la ut noko av Halldis Moren Vesaas...
Å vera i livet
(Tre vers til mor)
Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.
Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Halldis Moren Vesaas.
(Tre vers til mor)
Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.
Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Halldis Moren Vesaas.
onsdag 1. oktober 2014
Her kjem eit lite dikt av Rolf Jacobsen
Nattfugl
Kråkene er nattens fugler.
Tungt kommer de ut av demringen
og speider på oss med stenkullsøyne
hele dagen og med hårde skrik,
at vi ikke skal fortape oss i lyset.
Tunge skygger over takene,
mørke vinger på rutene
binder trådene sammen
fra natt til natt.
Rolf Jacobsen
Satt og bladde i Tarjei Vesaas si dikt samling "Liv ved straumen" og fann dette diktet eg vil dele i dag...
Heim i kveld
Det blå kom fram frå bortom
alt som ter,
og klær eit kveld-dimt fjell
som du står ser.
Det blå er inni deg
og ventar der.
Det blå syng lydlaust,
djupnar imot svart.
Det er ditt fjell når du
kjem heim frå fart.
Det talar aldri om
kva livet vart.
Det stumme fjell som styrer
straumens gang,
og trøytte mann som styrer
mot eit fang
står like stille
i den dimme sang.
Tarjei Vesaas
I dag har eg henta fram eit Jan Erik Vold dikt...
IKKE ALLE KJÆRTEGN
Ikke alle kjærtetegn
lykkes. Noen
går i vasken og
jeg trekker meg tilbake
med et fåret
smil. Men noen
lykkes.
Jan Erik Vold
Ikke alle kjærtetegn
lykkes. Noen
går i vasken og
jeg trekker meg tilbake
med et fåret
smil. Men noen
lykkes.
Jan Erik Vold
fredag 26. september 2014
Trine Strand
Naar eg for lenge, lenge, lenge sidan gjekk paa folkehoegskule vart eg kjent med ei fantastisk jente med ei nydelig stemme... I dag er ein slik dag der eg spelar sangane hennas igjen og igjen...
torsdag 25. september 2014
"Regn i Hiroshima" er blant dei beste dikta til Tarjei Vesaas
REGN I HIROSHIMA
Idet ho lyfte handa
for å ta tekanna
kom eit blindande ljos –
var ikkje meir
alt var borte
dei var borte
omlaga til damp og sky,
gåtefullt, oppstigande og stumt.
Rop var ikkje rop i dette.
Men jorda slo høgt og vilt
ein knyttneve mot himmelen
ved mishandling,
– ved det attlevande veit
verda rundt
men ikkje orkar fatte:
Hiroshima –
Stigande, milevide slør,
dei var i det,
gått attende til ei urform.
Ein skjerm av damp
over ei pint jord.
Vera eit grann av dette.
Vera i det bortdragande –
Men ikkje lenge.
Det drog snart meir fra kaos.
Sløret vart dropar tett i tett,
i dropens evige skapnad
uten byrjing eller slutt.
Dei fall,
svalande, utalde,
i tungt regn nedover –
(Frå Leiken og Lynet, 1947)
onsdag 24. september 2014
onsdag 10. september 2014
Edith Södergran har skrevet diktet eg valgte i dag...
Min framtid
Ett nyckfullt ögonblick
stal mig min framtid,
den tillfälligt hoptimrade.
Jag skall bygga den upp mycket skönare
såsom jag tänkt den från början.
Jag skall bygga den upp på den fasta marken
som heter min vilja.
Jag skall resa den upp på de höga pelare
som heta mina ideal.
Jag skall bygga den med en hemlig lönngång
som heter min själ.
Jag skall bygga den med ett högt torn
som heter ensamhet.
Arvid Torgeir Lie kjenner eg lite til, men diktet "Frasene" har eg virkelig sansen for...
Frasene
Tett står muren av fraser rundt oss,
dei foraktlege frasene -,
eller er dei kanskje ikkje så foraktlege
som vi vil ha det til?
Dei seier då noko.
Òg i dei mest slitte frasene
ligg eit innhald.
Òg i dei ligg ein sannhet gøymt.
Men kva for ein sannhet?
Dette teier dei om.
Av den grunn våger ikkje folk
å bygge på frasene.
Arvid Torgeir Lie
mandag 8. september 2014
I dag er det eit Arne Ruset dikt eg vil dele...
Vi
kan ikkje eige kvarandre
tusen dikt har fortalt oss
at vi ikkje kan eige kvarandre,
men vi kan låne kvarandre
og gløyme levere tilbake.
Arne Ruset
mandag 1. september 2014
Eg har jo heile tida hatt nokon tankar om rammene for denne bloggen... hadde vel ein heilt klar tanke om å holde meg i den norske litteraturen, kanskje litt nordisk, utan at eg låste meg fast i ei slik grense,,, tvile på det blir mange unntak, men her kjem eit...
Notes On The Art Of Poetry
I could never have dreamt that there were such goings-on
in the world between the covers of books,
such sandstorms and ice blasts of words,,,
such staggering peace, such enormous laughter,
such and so many blinding bright lights,, ,
splashing all over the pages
in a million bits and pieces
all of which were words, words, words,
and each of which were alive forever
in its own delight and glory and oddity and light.
Dylan Thomas
lørdag 30. august 2014
Kjærleiksdikt sjeldan er heilt min ting... men sjølv om innhalde idette diktet ikkje nett sug meg til seg, så treff språkbruken og tonen idet meg...
Før solen går ned
Før solen går ned
vil jeg legge min markblomsterhånd
i din hånds hvite flettekurv
og freidigblygømt vil jeg omslynge deg
slik som dag og natt omslynger
dag- og natts trær
og mine kyss vil bo som fugler på din skulder.
Astrid Hjertenæs Andersen
fredag 29. august 2014
Eg tek fram eit av barnedikta til André Bjerke i dag...
Farao på ferie
var Farao på ferie
hos farmora og mormora.
En morgen klatret mormora
til Farao i furua,
og så begynte moroa.
- Hva ler´u a? sa farmora.
- Av mormora, den furia!
- Hvor ser´u a? sa farmora.
- I furua! sa Farao.
- Kom ned igjen! sa farmora
til mormora i furua.
- I morra, ja! sa mormora
til farmora til Farao.
Du ser av vår historie
at det å dra på ferie
i landet Miramarmora
til farmora og mormora,
den furia i furua,
har Farao hatt moro av!
André Bjerke
André Bjerke
mandag 28. juli 2014
Eg held meg helst til norske navn når det kjem til lyrikk, iallefall til det nordiske, men ein og anna gong ser eg litt vidare...
SUMMER HAIKU
For Frank and Marian Scott
Silence
and a deeper silence
when the crickets
hesitate
Leonard Cohen
søndag 27. juli 2014
Piet Hein er eit godt navn å starte veka med...
TO SLAGS FANTASI
OM VORES SPECIELLE FORM FOR VIRKELIGHEDSSANS
Vi har så ringe fantasi
til at forstå, at
det der sker
et stenkast fra os eller mer
det har vi lod og andel i.
Til gengæld er det ikke småt
med fantasi til at forstå,
at når man selv og visse få
blot har det godt – er alting godt.
Piet Hein
Abonner på:
Innlegg (Atom)