VINGENATT dikt 4 av 20...

ENGLEVENGER

Dine vernande englar
snøkledde
vaker gjennom vinteren
frys i din feber
maktar så vidt å bryte
jernringen av vakter

Så langt bortefrå
er englane 
men så nære i blikket
så stumme
av alt dei har sett
i det store menneskemørket

På vengene deira
Guds finger skriv
ustanslege bodskap
berre du kan tyde:
noko om ein vår
og Guds veldige vindar
over landet

Åse-Marie Nesse

VINGENATT dikt 3 av 20...

Engler
tenksomme flammer.
Engler
himmelens raslende ask.
Engler
klingende stjerner.
Engler
bevinget himmel.
Engler
uendelig blått lys.
Engler
Guds kronblader.
Engler
himmelens svevende søyler.
Engler
uendelig syngende lys.
Engler
luende bed.
Engler
flammende voller.
Engler
svevende syngende uendelighet.

Hans Arp
(gjendikta av Stein Dahl Mathisen)

VINGENATT dikt 2 av 20...

FEST

En luke blev aapnet i himlen,
og stængt med et blink igjen!
Kanske en elskende engel
som stirret i natten hen?

En eneste, ensom straale
rømte fra lysets fest
og dræpte etsteds paa jorden
seks sauer og en hest!

O. Bull 

VINGENATT dikt 1 av 20...

Når eg er på loppemarked har eg det med å dra med meg det eg finn av dikt, eg har dradd med meg heim utallige merklige antologiar. Eit eller anna gullkorn, helst fleire finn eg alltid i dei. Nokon gonger vert det virkelig ein opptur å sette seg ner og kikke igjennom for å finne ut kva eg har kjøpt... Ein antologi som virkelig var ein opptur av dei sjeldne var Vingenatt - Engleskikkelsen i europeisk poesi fra det 20. århundre. Eg vil tru det er i overkant av 150 dikt om eit vidt spekter av engle temaet, her er trøstande englar, inspirerande englar, dødens englar, fallne englar, ja alle slag englar... Det er dikt av kjente kjære forfattera og av navn eg aldri har vore borti før... Gullkorna kjem tett i tett... Eg kunne sikkert funnet både 50 og 100 dikt eg vil dele, men i denne omgang skal eg la dei neste 20 postane ver eit bredt utvalg frå boka...



DEN UKJENTE

Har du sett ham gå forbi i kveld?
Jeg har sett ham.
Så du ham i går kveld?
Jeg så ham, jeg ser ham kveld etter kveld.
Ser han på deg?
Han ser seg aldri om,
han ser kun dit hen,
dit hen hvor himmelen begynner
og jorden ender, hen
mot lysstripen
som blir igjen etter solefall.
Og når der mørkner, går han videre.
Alene?
Alene.
Påkledd?
Sortkledd, alltid kledd i sort.

Aldo Palazzeschi

(gjendikta av Lisbet Resløkken og Stein Dahl Mathisen)

Så alt, alt for lenge sidan eg la ut noko av Halldis Moren Vesaas...

LIVSHUS

"Bygg ditt dødsskip!" ropte D.H. Lawrence.
Ja visst, det skipet kan nok trengast om litt.
Men viktig er det óg å bygge sitt livshus.
Du har fått bygt i nesten all di tid på ditt.

Tidleg om morgonen kom du
til teigen som gøymde i si jord
dei steinane du skulle hente og gi form
og bygge av. Dine steinar heitte ord.

Gleda ved å bygge, og kjærleiken
til byggematerialet du har fått
er blitt større og større etter kvart
som ein lang dags timar har gått.

Men størst er nåden at det no, så seint,
enno kan skje deg at du finn
steinar til ditt livshus, og at du enno
maktar å forma dei og føye dei inn.

Halldis Moren Vesaas

Før eg logge av i kveld så vil eg dele eig god natt dikt...

Godnatta til alle som angrer
på det de har gjort og det de har sagt
og det de ikke har gjort eller sagt,
til alle som ligger og reparerer,
knyter knuter på tankene,
broderer på ordene,
lapper og syr og spinner.
Ikke mer å gjøre i dag,
men kanskje i morgen, i morgen, i morgen
kan du kanskje si unnskyld

 Gro Dahle

Eg har funnet fram eit av Andrè Bjerke sine dikt i dag...

To luker i himmelen

Det største mysterium
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

Andre Bjerke

Får avslutte dagen med å legge ut eit dikt...

LEDESTJERNE

Vi roper i denne natten:
Gi oss en vei å gå.
Gi oss ennå en stjerne
å feste øynene på.

Gi oss ennå et hjerte,
ikke av vest eller øst,
gi oss et hjerte som favner
all verden – og grenseløst.

Gi oss ennå å gråte
over vårt mørke sted.
Gi oss igjen å høre:
Fred over jorden. Fred!

Gi oss ennå å bryte
opp som de vise menn.
Gi oss i natt en stjerne,
og gi oss å følge den.

Einar Skjæraasen