Sidan me er i September har eg funnet fram diktet September...

September 

 

September-dager så klare som fugleøyne
myrer hvor tranebæra dugger matt om kvelden
når stjernene slår sine sølvspik i stillheten.

Alt er fred og fredløshet;
det ligger en marsjordre forseglet
under treets krøklete røtter
djupt i bergrevner og raumold.

Og løfter du blikket
fra stien gjennom blåbærlyng over høgda,
da renner øyenhulene dine fulle
av blå-blått ved himmelrendene:

En vill lengsel
stryker stille gjennom din indre ødemark
lik skyggen av langsomme vingeslag.

 

Hans Børli