Kjærleiksdikt er sjeldan det eg sett meg ner med, men i dag fann eg eit av Herman Wildenvey sine...

Du er som solen

Du er som solen, – en majestet
lysende skjønn og stor!
Jeg kretser om de, snart kold snart het,
som en årtidsskiftende jord.

Vender jeg fra deg som solen gjør,
da vintrer mitt hjerte til,
sangene tier og blomstene dør,
fjernt fra din kjærlighets ild.

Men når jeg atter mot solen snur,
blir jeg en gjenfødt vår,
Mitt sinn blir en blomstrende allnatur
som glad mot din sommer går!

Herman Wildenvey