lørdag 19. desember 2020

 SIDAN ME ER I DESEMBER FINN EG LIKE GODT FRAM EIN TIL JULESANG...


Eva Weel Skram med Selmas sang





tirsdag 15. desember 2020

Etter mange år utan å poste er det tid for nytt innlegg...

 I år har ingebjørg komme med eigne julesangar og tenker eg får starte med å dele ein av dei  sangane...


Eg har valgt den ho har kalla JULA 2010




lørdag 7. oktober 2017

VINGENATT DIKT 20 AV 20...



IBLANT FÅR JEG

Iblant får jeg gode ideer,
ideer som brått skiller seg ut mellom andre ideer
samt ordene som de slipper seg løs i...

Etter å ha skrevet, leser jeg...
Hva fikk meg til å skrive det?
Hvor dro jeg for å finne akkurat det?
Hvor kom det fra? Det er bedre enn meg...
Er det mulig at vi her i verden
bare har vært penn og blekk
som en eller annen bruker for å skrive ordentlig ned
det som vi rabler her?...

Fernando Pessoa
(gjendikta av Kolbein Falkeid)

fredag 18. august 2017

Vingenatt dikt 19 av 20...



ENGEL

Før eg høgg mine
Eigne usanningar
I stein eller
Sår dei i den
Frosne jorda:

Huset ditt står ved
Verdens ende eg går
Gjennom den tomme hagen.
Vindauget brenn raudt
Eg er dødsbleik som
Fallen snø.

Sarah Kirsch
(gjendikta av Ragnar Hovland)

fredag 21. juli 2017

VINGENATT DIKT 18 AV 20...



de døde
står ved en annen bredd

lenket til det lys

vår erindring er bygget av

 
    Lars Saabye Christensen

mandag 10. juli 2017

VINGENATT DIKT 17 AV 20...



falne engler står aldri opp igjen
de er sotsvarte   i lyssjakta vever
edderkoppen et nett   de fant ingen skyld
og derfor ser de bare etter den skyldige

   Jan Skácel
(gjendikta av Jo Eggen)

VINGENATT DIKT 16 AV 20...


SKYTSENGELEN

Jeg er fuglen som banker på vinduet til dig om morgenen
og følgesvennen din, han du ikke kan vite,
blomstene som lyser for den blinde.
Jeg er brekronen over skogene, den blendende
og malmstemmene fra katedralens tårn.
Tanken som plutselig faller ned over dig midt på dagen
og fyller dig med en besynderlig lykke.
Jeg er en du har elsket for lenge siden.
Jeg går ved siden av dig om dagen og ser ufravendt på dig
og legger munnen på hjertet ditt,
men du vet det ikke.
Jeg er den tredje armen din og den andre
skyggen din, den hvite,
som du ikke har hjerte til
og som ikke kan glemme dig mere.

 Rolf Jacobsen